Helgeturer

http://vimeo.com/33485150

En bedre versjon av filmen jeg lagde fra fjorårets Chiletur kan finnes her på denne linken.
Det har vært lite å skrive om i det siste, men sånn er det jo i dette gamet. Noen gange er det offseason selv for de mest jakt og fiskegærne av oss. Men til Mars så håper jeg at det blir en del aktivitet igjen, da reiser jeg nemlig tilbake til samme området i Patagonia som jeg var på filmen. Kanskje vil det bli noen innlegg om revejakt før den tid også.

                                                                

Endelig så har det blitt noe å skrive om igjen! Det har ikke akkurat haglet med innlegg fra meg i høst og det har vært av den enkle grunnen at det har ikke vært mye å skrive om!
Det har ikke stått på jaktinnsatsen, vi har jaktet minst like mye i år som tidligere. Det har bare vært generelt lite som har skjedd.
Men sist helg var det endelig litt action igjen. Sondre,Holger og Ole-Erich var på Osmarka for å prøve lykken etter de gjennværende hjortene som er her, og vi var bestemt på å gjøre det vi kunne for å oppnå resultat.
Vi får også med oss Anders på laget og er derfor mer mannsterk enn vi har vært på lenge.

Første drevet bringer et par rever rundt omkring i lia, og den ene reven gjør den store tabben å løpe seg rett på posten hvor Holger satt. Han nølte ikke med å gripe sjansen han fikk og dermed var det en predator mindre igjenn i lia!



Det begynner med en rev!..

Den andre reven unnslipper postene, og det samme gjør et rådyr som greier å stikke seg mellom oss. Heldigvis er dagen enda ung og vi kommer oss raskt avgårde til en annen del av terrenget for å prøve oss, nå enda mer mannsterk siden Asbjørn også har gjort seg ferdig med dagens plikter og slår seg med i moroa.
Anders,Sondre og Jeg skal postere, jeg plasserer de to karene på hver sin post oppetter lia, mens jeg selv går mot toppen. Da jeg er nesten framme får jeg plutselig øye på et dyr bak et par tre 80 meter framfor meg.
En hjortebukk!
Jeg kaster meg ned, hjorten har heldigvis ikke fått øye på meg og jeg krabber meg de nødvendige meterne fram til ei tue hvor jeg finner fint annleg å skyte ifra.
Bukken står med bogen akkurat dekt av ei furu så jeg får ikke til å skyte med en gang, men det tar ikke lang tid før den kommer lenger fram og da lar jeg skuddet gå.

Endelig...

Selv om det ikke er noen kjempestor bukk så er jeg utrolig fornøyd da jeg kommer meg fram til den, jeg har skutt en del hjort opp gjennom de siste åra, men har enda hatt til gode å felle en bukk. Og når jeg i tillegg fikk opplevelsen av å snike meg inn på den i skogen så ble dette årets hittil største høydepunkt i jakta!

Godt fornøyd med denne opplevelsen!

Jeg får gratulasjonene fra resten av gjengen på radioen, og etter litt nødvendig jobb med dyret så kommer vi også igang med det planlagte drevet. Det viser seg faktisk å være flere dyr i lia og det er like før det blir enda flere fall på laget! Men de kom seg unna og mellom postene og driverne. Jeg var allikevel strålende fornøyd med dagen. Og det skulle vel bare mangle.

Dagen etter er vi også det samme laget på tur. Nå også får vi ut dyr i drevet, men disse rådyra ble til slutt for lure og kom seg unna.

Siden sist innlegg så har det vært tegn til at det er flere hjorter som har kommet tilbake til Osmarka, og på onsdagskveld lyktes jeg endelig å felle en hjort igjen. Det var en hjortkalv som gikk ilag med kolla jeg greide å snike meg innpå. Kolla fikk jeg derimot ikke tak i, den la på sprang med en gang når jeg skøyt kalven, men jeg var godt fornøyd med fangsten for det.
Jakta er jo fortsatt lang så kvoten skal nok bli fylt satser vi på.

Nå blir det forøvrig ei ukes pause fra jakta for meg, jeg er nemlig på naturoppsynskurs denne uka på høyskolen i Hedmark. Det kan jo være godt med ei pause også av og til, selv den mest innbitte jegeren må hente ny inspirasjon noen ganger, og noe som er sikkert er at jeg hvertfall er på en bra plass for å gjøre det nå.

Tiril var med å fant den siste hjorten jeg skøyt .

Det er lite å se av de dyrene vi helst vil ha på osmarka for tiden, hjorten er helt fraværende. Vi er mye ute å ser etter den, både på innmark og ute i skogen, men det virker helt tomt.
Helga som var nå gikk i jaktens tegn hele tiden, men ikke en hjort så vi.
Elg og rådyr derimot virker det som det er bra med, jeg lyktes en dag jeg og Asbjørn var på en ettermiddagstur ute i skogen med å snike meg innpå og felle et bukkekje av rådyr. Det var en bra opplevelse, og det gjør at motet holdes oppe. Og været har endelig bedret seg, så selv om det ikke er så mye av de rette dyra å se så er det da fint å være ute i skogen. Varga vokser og ser ut til å trives veldig godt også, hun er med oss på alt som skjer og viser veldig gode takter til å bli den hunden vi ønsker.

Varga koser seg i kveldssola.

Varga med bukkekjeet jeg skøyt i skogen.

En annen dag så støkte vi opp noen orrhaner og da jeg så at den ene landet i toppen av et tre bortenfor meg så tenkte jeg at jeg var nødt å prøve. Ei helmantel kule ble foret til rifla og jeg snek meg sakte i posisjon, det virket som om Varga skjønte at noe var på gang og hun snek seg ved siden av meg framover mens hun spisset ørene og været intenst for å skjønne hva som var på gang. Når jeg kom på hold så fikk jeg henne til å legge seg ned, mens jeg krabbet inntil en trestamme hvor jeg fikk fint støtte til å levere et bra skudd på hanen som satt en hundre meter lengre framme. Skuddet gikk og den svarte fuglen deiset i bakken.

En orrhane er noe av det fineste og mest velsmakende viltet skogen har å by på.

En spennende opplevelse med andre ord. Så motet er oppe og vi har fortsatt mye dyr igjen på kvota, kanskje kommer hjorten tilbake også i løpet av høsten. Det er hvertfall lov å håpe.

Det er en stund siden forrige innlegg nå og det er rett og slett for at det ikke har vært noe å skrive om. Jeg har vært mye ute på kvelds og morgenjakt, men det har vært utrolig lite dyr å se. Rett og slett tamt.
Men ettersom fullmånen kom seg på plass og vinden snudde merket vi at det ble mer aktivitet på områdene våre, så denne helga ble dedikert fult og holdent til jakta.
Jeg og Asbjørn startet helga med å komme oss høyt opp i fjellet da det ryktest at det var noe bukkeaktivitet der oppe, vi hadde en fin tur opp i måneskinnet og i 01 tida på natta la vi oss til i soveposene oppe på toppen. Desverre så hverken hørte vi eller så noe til kronhjorten som det var snakkket om, men vi hadde allikevel en fin morgen med herlig vær og utsikt fra de varme soveposene. Nede i bygda hadde Skyttar-Lars fått slaktet ferdig et rådyr han skøyt på morgenkvisten og sammen Forman bestemte han seg for å drive oppover mot oss.
Det var ikke en dum plan for det ente med at de sendte 2 rådyr rett i fanget på Abjørn og han lyktes med å felle den ene av de, en fin rådyrbukk.

Bruttern fikk berget spekelåret til jul. Varga er linselus.

Bukken ble slept ned og slaktet ferdig og etter en rask middag bars det til fjells igjen. Nå ilag med et nytt jaktlag, Sondre og Ole-Erich.
Vi ble værende på fjellet til søndagskveld, men lyktes desverre ikke med å felle noe dyr, trass i iherdig innsats. Nærme var jeg allikevel når vi var på vei hjem igjen og jeg gikk meg rett på ei kolle med kalv. De var desverre for rask for meg og de greide også å unngå å møte på de to andre jegerne. Vi hadde allikevel en fin tur, de fleste verdensproblemene ble løst i løpet av kvelden på hytta og været var helt fortreffelig tatt i betraktning hvordan det har vært på Nordmøre i det siste.
Jeg hadde også en fin naturopplevelse som jeg setter stor pris på da jeg under et drev gikk med rett på en mår som var på vei opp i et tre. Måren er et veldig sky dyr og kun en gang tidligere har jeg sett denne skapningen. Grunnen til at jeg nå fikk komme så nærme den var nok at jeg kom rett på den akkurat i det jeg kom ut fra et plantefelt og da var jeg såpass nærme den at den valgte å bli værende i treet den hadde klatret opp i istedet for å ta risken ved å slippe seg ned.

Måren var på vei opp i treet da jeg kom over den.

Aldri før har jeg vært så nærme en mår.

En fin opplevelse.

Alt i alt så var det en fin jakthelg selv om jeg ikke fikk felt noe vilt. Men jeg håper at fallstatistikken min vil ta seg opp snart, det begynner å bli noen uker siden nå og vi har fortsatt bra med dyr igjen på kvota.

Det er nå flere uker siden storviltjakta åpnet her hjemme og første morgenen satt jeg å siktet på hele 6 hjorter som gikk sammen, men ville ikke skyte siden det var bare voksne koller med kalv. Jeg tenkte at det uansett skulle bli nok av sjanser i løpet av jakta. Men etter det så gikk det lang tid mellom hvert dyr jeg så, og når jeg først så et så var det ikke noe skytesjanse. Det er ikke det at det mangler av dyr, de andre på jaktlaget har både sett og felt bra med dyr i løpet av de første ukene av jakta. Det er enkelt og greit den gamle leksa om å være på rett sted til rett tid, og motsatt som virket å gjelde for meg nå. Og da jeg måtte ta ei uke med pause fra jakta nå nylig pga et jobboppdrag i Trondheim så var statistikken min hittil for i år mildt sagt begredelig. En hjortekalv hadde jeg da skutt, men det var en enslig kalv som gikk inne på ei innmark mitt på dagen. Moren var mest sannsynlig fraskutt fra tidligere, det er jo slikt som ikke skal gjøres, men det skjer jo allikevel desverre. Så dette hjortefallet var mer et barmhjertighetsdrap enn en stor jaktopplevelse.
Men når jeg var kommet vel hjem igjen fra trøndelagen var jeg ivrig på å snu dette, og da er det ikke annet å gjøre enn å jakte mye så skjer det til slutt.
Før jeg fikk mitt vendepunkt for sesongen så hadde jeg en bra morgentur sammen med gamlekaren og Varga hvor jeg endte opp med å sende ei enslig kolle rett i fanget på gammern etter å ha støkt den ut bare 30 meter ifra meg uten å få skytesjanse. Da den løp kunne jeg se den hele tida og tenkte at denne er på vei rett inn i løvens hule og ganske så riktig kom den rett på gamlekaren. Jeg så skuddet treffe hjorten før jeg hørte smellet, en spesiell opplevelse må jeg si.

Red Forman og Varga etter vellykket jakt.

Men så var det da endelig min tur å lykkes. På en smygjakttur alene i skogen går jeg meg på 2 elger, ungdyr av hvert kjønn. Jeg skyter oksen på 40 meters hold og den deiser rett i bakken. Kua løper et lite stykke utover ei myr men stopper så opp og skjønner ikke helt hva som skjedde virker det som. Jeg får et fint anlegg inntil et tre og når kua snur seg fint til med breidsida sender jeg den også rett i myra.
 Min første "elgdouble" er et faktum.

Godt fornøyd med ungoksen.

Da ungkua traff myra var min første elgdouble et faktum.

Høsten er heldigvis enda lang og i år som i fjor håper jeg på å få skutt min første skikkelig storbukk av hjort, kanskje er dette året det skal skje. Det er hvertfall en veldig spennende tid som er foran oss nå når brunsten kommer igang for alvor.

Årets andre tur på reinsjakt gikk til Lesja. Hele gjengen som dro hadde Sunndalskort, men det var overgangsdager og da hadde vi muligheten til å dra dit reinen var. Jeg hadde aldri vært på Lesja før og jaktet så det var med stor spenning jeg så fram til denne turen. Det ble 3 dager med spennende situasjoner hver dag. Alle sammen som var med på turen så rein alle dagene og de fleste stilte også på rein hver dag.
Det eneste minuset med turen var at det også var fryktelig mange andre jegere også i terrenget, noe som gjorde at reinen ble stadig skremt og det var ekstremt vanskelig å komme seg innpå en flokk.
Likevel må jeg si at vi hadde et greit jaktutbytte tilsammen, det ble reinsfall på både bruttern,Jørn og min fars gamle jaktkamerat Asbjørn Torsetnes som gjorde et sterkt comeback som reinsjeger i år etter noen års opphold.
Selv så var jeg nærme flere ganger på dyr og hadde såpass mange spennende situasjoner i løpet av turen at selv om jeg ikke fikk skutt noe så må jeg være fornøyd med turen. Det dreier seg nemlig ikke alltid om å få mest mulig kjøtt i sekken i dette gamet.



Slike luringer traff vi ofte på i fjellet.                                 (foto: Jørn Ødegaard)



Moskus var det mye av på Lesja, denne flokken lå 70 meter fra der jeg og Magne satt å speidet.

Asbjørn Torsetnes med kløftbukken sin.

To gamle jaktkompiser hjelper hverandre med reinen.

                                                                                                                                                 (foto: Jørn Ødegaard)
Bruttern fikk seg en rein etter en lang og slitsom dag, velfortjent med tanke på innsatsen hans må jeg si.

                                                                                                                                                  (Foto: Jørn Ødegaard)
Dette bildet forklarer alt, stort bedre enn dette kan ikke livet i høyfjellet bli. Jørn fikk sin etterlengtede rein
tilslutt.

Men alle turer er ikke like vellykket som dette, det skal de som vurderer å prøve seg på reinsjakt vite. Jeg hadde egentlig håpet at jeg skulle få til en Del 3 av reinsjakta i år da jeg, Sondre, Magne og Odd Vegard hadde en tur til Oppdal på de siste overgangsdagene i jakta, men det ble en tur med både regn,snø og tåke og vi gikk i 2 dager uten å se et eneste dyr. Slik kan det gå, reinsjakt er en ekstremt uforutsigbar jaktform hvor en er nødt å være forberedt på det meste. Heldigvis så har en noen turer av og til som er så fantastiske på alle måter at det gjør alle de turene en har måttet vendt tomhentd hjem igjen verd det.

Selv om reinsjakta nå er over så er jo den ordinære jaktsesongen bare såvidt kommet igang, og vi har flere måneder med mye spenning og fine opplevelser foran oss. Jeg vil benytte sjansen til å ønske alle mine lesere en skitt jakt og jeg håper alle får oppleve så mye jaktglede som mulig i løpet av høsten.

-Helge Dahlen

Etter et resultatløst døgn i Surna hvor regnet hadde gjort elva stor og ufiskbar, kastet jeg meg rundt å satte kursen for et siste døgn i Eira for året. Det var ledig fiske på http://bjoernes.com/ og Ola som  var også gira på en siste tur i elva møtte meg der inne.
Nå som kraftverket har stengt Mardalsfossen så er det enda mindre vann i Eira enn vanlig, og den renner helt klar som gin nedover dalen på tross av at det hadde regnet kraftig det siste døgnet. På tross av dette så er lakseoppgangen på denne tiden fortsatt veldig bra, når jeg kom innover så hadde jeg en obligatorisk stopp ved den nederste brua over elva og der så jeg to storlakser og en mellomlaks som var på vei oppover elva
Vi delte oss og fisket i Sletthølen og Melhølen utover kvelden, men ingen av oss kjente noe. Tømmerhølen som ligger nederst på valdet sparte vi til det ble mørkt for å prøve oss etter sjøørreten der. Det var spennende å fiske seg gjennom hølen i mørket med ei #6 stang, men desverre så var det ikke noe annet enn yngel som var villig til å bite over flua.

Ola fisker etter sjøørreten i Tømmerhølen.

Vi var oppe tidlig på morgenen og sto på i de timene som ofte regnes som de giftigste, men kjente ingenting. Etterhvert som det ble helt lyst dabbet også innsatsen vår av og vi brukte mer og mer tid på brødskiver og kaffe dessto høyere sola kom på himmelen. På den siste økta mi når det bare var en time igjen før fredninga satte inn(klokken 13) tenkte jeg at jeg skulle prøve noe jeg har lykkes med i andre elver på lavt og klart vann og sterk sol. Ei lita gul Allys Shrimp kombinert med lang og tynn fortom. Helt nederst på Tømmerhølen-strekningen hogg det plutselig til. Det var ingen storlaks, men den var sprek og vill og ga meg en perfekt avslutning på en relativt fin sesong. Etter en 8-10 minutters kamp på den lette #6 stanga hvor laksen flere ganger var over vannet kunne jeg føre den inn til Ola som sto klar til å taile. Tailingen gikk oppskriftsmessig og det siste forsøket mitt var dermed en suksess.

En sprek smålaks på nøyaktig 2 kg ble den siste laksen i 11-sesongen.

Nå er laksesesongen ferdig for meg i år, det har vært en opplevelsesrik sesong som jeg ikke kan klage over, selv om jeg ikke lykkes med å få på land noe storlaks så fikk jeg kjenne på styrken av de i år også og alle de andre fiskene jeg fikk ga meg noen utrolig morsomme opplevelser som jeg aldri kommer til å glemme.



                                                           

Reinsjakta er ofte årets største høydepunkt for meg og flere av mine jaktvenner. Det er lite som kan måle seg med de ekstreme opplevelsene en får i høyfjellet. I år var det lite rein i Sunndalsfjella til å begynne med, men allikevel ikke helt tomt.




                                                                

Det tok ikke lang tid før jeg følte at jeg måtte tilbake igjen til vakre Eira, storlaksen som glapp var det enste som stod i hodet på meg. På torsdag var jeg og Ola på plass på Bjørnes http://bjoernes.com/ igjen. Fram til midnatt kunne vi fiske Melhølen og Tømmerhølen, og etter midnatt fikk vi også tilgang til Sletthølen og Maltsteinshølen.
På andre runden får jeg på en smålaks i Melhølen, den gir meg en fin kamp med både hopp og utras, og akkurat i det jeg skal ha den på land greier den å slå seg av. Artig likevel.
Vi fisker jevnt og trutt helt til mørket melder seg, men kjenner ikke noe mer. Vi dropper nattefiske siden det var helt fullmåne, stjerneklart og iskaldt. Har lite god erfaring under de forholdene. Vi tar heller en del fine bilder og finner så fram soveposene for å satse på morgenfisket.

Naturopplevelsen i Eira er stor

Morgenen etter er det en trolsk stemning, det er elvetåke og klarvær. Elvetåke er som regel ikke bra for fisket, men vi vil allikevel gjøre et forsøk, det er uanset en fin morgen å være ved elva. Vi starter øverst på valdet i Sletthølen. Jeg går først og det tar ikke lang tid før det hugger til hos meg.  Fisken tar rolig, men jeg kjenner raskt at det er en stor fisk. Den går bare dypt og oppover de første minuttene. Noe jeg ikke liker derimot er at jeg kjenner at den går og rister på hodet. Det er ofte et tegn på at flua sitter langt fram og da ofte dårlig.

Storlaks på i trolsk morgenstemning.

Etterhvert begynner fisken å gjøre flere og lengre utras nedover i elva. Friskt i minnet mitt er jo den store laksen jeg mistet noen dager tidligere og når jeg i tillegg kjenner at hver gang fisken stopper opp så står den å rister på hodet får jeg en veldig dårlig følelse om at dette heller ikke skal lykkes.

Å kjempe med storlaks er en nervepåkjenning av de skjeldne.

Men til tross for dette så er fisken fortsatt på og etter uttallige utras begynner den å vise mer og mer tretthetstegn. Etterhvert får jeg den også helt inntil oss og vi ser den godt i det klare vannet, den er ikke like stor som den forrige jeg mistet, men ser ut som et fint eksemplar av arten i 7-9 kilosklassen.  Nå har jeg kjempet med laksen i over 20 minutter og jeg begynner å få tro på at dette skal lykkes. Men den er enda ikke helt sluttkjørt.

Like før fisken er klar for landing og jeg trur jeg har seieren i boks.

Jeg får den til slutt helt inntil land en gang, men den ligger enda ikke rolig nok til å tailes, i det den snur for å gjøre sitt siste utras ser jeg jeg at flua stikker ut av kjeften på fisken langt framme. Det går kaldt nedover ryggen på meg og jeg sier til Ola at dette går ikke bra. Bare et par meter utenfor oss er laksen i overflaten og i det den gjør et lite plask blir snøret slakt og flua kommer opp av vannet.
På nytt flyr stang og lue gjennom lufta og Eresfjordingene våkner av ord som ikke sømmer seg på trykk.
Det er en jævlig følelse, så nærme suksess.
I ettertid så er jeg glad for at jeg fikk oppleve kampen og den opplevelsen det er med den, at jeg mister den er hendelig og en del av gamet. Men når jeg står der rett etter at det har skjedd så er jeg bare forbannet og frustrert, hvertfall siden det er andre storlaksen som glipper for meg på kort stund.

Vi fisker fram til døgnfredningen inntreffer klokken 13, Ola har en fisk som napper i flua en gang, men det er alt som skjer.


Det neste døgnet fisker jeg i Melhølen og Tømmerhølen, men nå på andre siden av elva. Her fisker jeg sammen med Roy Smørholm og to av hans kamerater. Melhølen fiskes nok bedre fra Bjørnes siden, men Tømmerhølen er rett så lekker å fiske derifra. Vi fisker på skift gjennom hele kvelden og nyter samtidig god mat og drikke i den fine sommerkvelden.

Kokken Roy disker opp med herlige koteletter.

Vi fisker fram til det er godt mørkt, men eneste kontakten med fisk er en smålaks spm stiger etter flua mi, men bommer når det tar. Jeg hadde veldig stor fart på flua da.
Roy og jeg fisker hardt også fra morgenen og utover formiddagen. Jeg greier faktisk å knipe meg en liten smålaks i Tømmerhølen, men den er av den minste sorten. Veier ikke kiloen engang. Men den tok hardt og kjempet bra til å være så liten, det er tydelig at all fisk i Eira er veldig sprek.

En fin grillfisk.

Selv om jeg nå har mistet de største laksene jeg har hatt på i Eira så kjenner jeg at jeg har forelsket meg helt i denne elva, vakrere elv som er mer egnet for fluefiske tviler jeg sterkt på at det finnes. Så jeg er allerede igang med planleggingen av nye turer inn Eresfjorden, det er nok ikke lenge før det kommer nye historier derifra på denne siden.