Helgeturer

I 2010 så lagde jeg en film om reinsjakt i Sunndalsfjella sammen med noen kompiser. Siden den var så lang så måtte jeg gå ned ganske så kraftig på bildekvaliteten for å få filen liten nok til at den kunne publiseres her, og den ble da etter min mening nesten ikke verd å se. Men nå har jeg fått den opp på min Vimeokonto og der er bildekvaliteten en del bedre så for de som har lyst å se den så ligger den her.

https://vimeo.com/41880548

Ellers så nærmer laksesesongen seg med stormskritt nå og jeg gleder meg som en unge til raketten går i været den 1.juni!




                                                

Var forleden på en fisketur i Belize sammen med min gode venn Helge Glomstad (Glommis) og det resulterte i disse filmsnuttene http://vimeo.com/39972055          http://vimeo.com/39593745
Det tropiske fluefisket kan så absolutt annbefales.

Ellers så holder jeg på å lage meg ei ny hjemmeside, det er derfor det har vært så lav aktivitet her. Så raskt den er ferdig vil jeg legge ut den nye adressen her også.


                                                                           

http://vimeo.com/33485150

En bedre versjon av filmen jeg lagde fra fjorårets Chiletur kan finnes her på denne linken.
Det har vært lite å skrive om i det siste, men sånn er det jo i dette gamet. Noen gange er det offseason selv for de mest jakt og fiskegærne av oss. Men til Mars så håper jeg at det blir en del aktivitet igjen, da reiser jeg nemlig tilbake til samme området i Patagonia som jeg var på filmen. Kanskje vil det bli noen innlegg om revejakt før den tid også.

                                                                

Endelig så har det blitt noe å skrive om igjen! Det har ikke akkurat haglet med innlegg fra meg i høst og det har vært av den enkle grunnen at det har ikke vært mye å skrive om!
Det har ikke stått på jaktinnsatsen, vi har jaktet minst like mye i år som tidligere. Det har bare vært generelt lite som har skjedd.
Men sist helg var det endelig litt action igjen. Sondre,Holger og Ole-Erich var på Osmarka for å prøve lykken etter de gjennværende hjortene som er her, og vi var bestemt på å gjøre det vi kunne for å oppnå resultat.
Vi får også med oss Anders på laget og er derfor mer mannsterk enn vi har vært på lenge.

Første drevet bringer et par rever rundt omkring i lia, og den ene reven gjør den store tabben å løpe seg rett på posten hvor Holger satt. Han nølte ikke med å gripe sjansen han fikk og dermed var det en predator mindre igjenn i lia!



Det begynner med en rev!..

Den andre reven unnslipper postene, og det samme gjør et rådyr som greier å stikke seg mellom oss. Heldigvis er dagen enda ung og vi kommer oss raskt avgårde til en annen del av terrenget for å prøve oss, nå enda mer mannsterk siden Asbjørn også har gjort seg ferdig med dagens plikter og slår seg med i moroa.
Anders,Sondre og Jeg skal postere, jeg plasserer de to karene på hver sin post oppetter lia, mens jeg selv går mot toppen. Da jeg er nesten framme får jeg plutselig øye på et dyr bak et par tre 80 meter framfor meg.
En hjortebukk!
Jeg kaster meg ned, hjorten har heldigvis ikke fått øye på meg og jeg krabber meg de nødvendige meterne fram til ei tue hvor jeg finner fint annleg å skyte ifra.
Bukken står med bogen akkurat dekt av ei furu så jeg får ikke til å skyte med en gang, men det tar ikke lang tid før den kommer lenger fram og da lar jeg skuddet gå.

Endelig...

Selv om det ikke er noen kjempestor bukk så er jeg utrolig fornøyd da jeg kommer meg fram til den, jeg har skutt en del hjort opp gjennom de siste åra, men har enda hatt til gode å felle en bukk. Og når jeg i tillegg fikk opplevelsen av å snike meg inn på den i skogen så ble dette årets hittil største høydepunkt i jakta!

Godt fornøyd med denne opplevelsen!

Jeg får gratulasjonene fra resten av gjengen på radioen, og etter litt nødvendig jobb med dyret så kommer vi også igang med det planlagte drevet. Det viser seg faktisk å være flere dyr i lia og det er like før det blir enda flere fall på laget! Men de kom seg unna og mellom postene og driverne. Jeg var allikevel strålende fornøyd med dagen. Og det skulle vel bare mangle.

Dagen etter er vi også det samme laget på tur. Nå også får vi ut dyr i drevet, men disse rådyra ble til slutt for lure og kom seg unna.

Siden sist innlegg så har det vært tegn til at det er flere hjorter som har kommet tilbake til Osmarka, og på onsdagskveld lyktes jeg endelig å felle en hjort igjen. Det var en hjortkalv som gikk ilag med kolla jeg greide å snike meg innpå. Kolla fikk jeg derimot ikke tak i, den la på sprang med en gang når jeg skøyt kalven, men jeg var godt fornøyd med fangsten for det.
Jakta er jo fortsatt lang så kvoten skal nok bli fylt satser vi på.

Nå blir det forøvrig ei ukes pause fra jakta for meg, jeg er nemlig på naturoppsynskurs denne uka på høyskolen i Hedmark. Det kan jo være godt med ei pause også av og til, selv den mest innbitte jegeren må hente ny inspirasjon noen ganger, og noe som er sikkert er at jeg hvertfall er på en bra plass for å gjøre det nå.

Tiril var med å fant den siste hjorten jeg skøyt .

Det er lite å se av de dyrene vi helst vil ha på osmarka for tiden, hjorten er helt fraværende. Vi er mye ute å ser etter den, både på innmark og ute i skogen, men det virker helt tomt.
Helga som var nå gikk i jaktens tegn hele tiden, men ikke en hjort så vi.
Elg og rådyr derimot virker det som det er bra med, jeg lyktes en dag jeg og Asbjørn var på en ettermiddagstur ute i skogen med å snike meg innpå og felle et bukkekje av rådyr. Det var en bra opplevelse, og det gjør at motet holdes oppe. Og været har endelig bedret seg, så selv om det ikke er så mye av de rette dyra å se så er det da fint å være ute i skogen. Varga vokser og ser ut til å trives veldig godt også, hun er med oss på alt som skjer og viser veldig gode takter til å bli den hunden vi ønsker.

Varga koser seg i kveldssola.

Varga med bukkekjeet jeg skøyt i skogen.

En annen dag så støkte vi opp noen orrhaner og da jeg så at den ene landet i toppen av et tre bortenfor meg så tenkte jeg at jeg var nødt å prøve. Ei helmantel kule ble foret til rifla og jeg snek meg sakte i posisjon, det virket som om Varga skjønte at noe var på gang og hun snek seg ved siden av meg framover mens hun spisset ørene og været intenst for å skjønne hva som var på gang. Når jeg kom på hold så fikk jeg henne til å legge seg ned, mens jeg krabbet inntil en trestamme hvor jeg fikk fint støtte til å levere et bra skudd på hanen som satt en hundre meter lengre framme. Skuddet gikk og den svarte fuglen deiset i bakken.

En orrhane er noe av det fineste og mest velsmakende viltet skogen har å by på.

En spennende opplevelse med andre ord. Så motet er oppe og vi har fortsatt mye dyr igjen på kvota, kanskje kommer hjorten tilbake også i løpet av høsten. Det er hvertfall lov å håpe.

Det er en stund siden forrige innlegg nå og det er rett og slett for at det ikke har vært noe å skrive om. Jeg har vært mye ute på kvelds og morgenjakt, men det har vært utrolig lite dyr å se. Rett og slett tamt.
Men ettersom fullmånen kom seg på plass og vinden snudde merket vi at det ble mer aktivitet på områdene våre, så denne helga ble dedikert fult og holdent til jakta.
Jeg og Asbjørn startet helga med å komme oss høyt opp i fjellet da det ryktest at det var noe bukkeaktivitet der oppe, vi hadde en fin tur opp i måneskinnet og i 01 tida på natta la vi oss til i soveposene oppe på toppen. Desverre så hverken hørte vi eller så noe til kronhjorten som det var snakkket om, men vi hadde allikevel en fin morgen med herlig vær og utsikt fra de varme soveposene. Nede i bygda hadde Skyttar-Lars fått slaktet ferdig et rådyr han skøyt på morgenkvisten og sammen Forman bestemte han seg for å drive oppover mot oss.
Det var ikke en dum plan for det ente med at de sendte 2 rådyr rett i fanget på Abjørn og han lyktes med å felle den ene av de, en fin rådyrbukk.

Bruttern fikk berget spekelåret til jul. Varga er linselus.

Bukken ble slept ned og slaktet ferdig og etter en rask middag bars det til fjells igjen. Nå ilag med et nytt jaktlag, Sondre og Ole-Erich.
Vi ble værende på fjellet til søndagskveld, men lyktes desverre ikke med å felle noe dyr, trass i iherdig innsats. Nærme var jeg allikevel når vi var på vei hjem igjen og jeg gikk meg rett på ei kolle med kalv. De var desverre for rask for meg og de greide også å unngå å møte på de to andre jegerne. Vi hadde allikevel en fin tur, de fleste verdensproblemene ble løst i løpet av kvelden på hytta og været var helt fortreffelig tatt i betraktning hvordan det har vært på Nordmøre i det siste.
Jeg hadde også en fin naturopplevelse som jeg setter stor pris på da jeg under et drev gikk med rett på en mår som var på vei opp i et tre. Måren er et veldig sky dyr og kun en gang tidligere har jeg sett denne skapningen. Grunnen til at jeg nå fikk komme så nærme den var nok at jeg kom rett på den akkurat i det jeg kom ut fra et plantefelt og da var jeg såpass nærme den at den valgte å bli værende i treet den hadde klatret opp i istedet for å ta risken ved å slippe seg ned.

Måren var på vei opp i treet da jeg kom over den.

Aldri før har jeg vært så nærme en mår.

En fin opplevelse.

Alt i alt så var det en fin jakthelg selv om jeg ikke fikk felt noe vilt. Men jeg håper at fallstatistikken min vil ta seg opp snart, det begynner å bli noen uker siden nå og vi har fortsatt bra med dyr igjen på kvota.

Det er nå flere uker siden storviltjakta åpnet her hjemme og første morgenen satt jeg å siktet på hele 6 hjorter som gikk sammen, men ville ikke skyte siden det var bare voksne koller med kalv. Jeg tenkte at det uansett skulle bli nok av sjanser i løpet av jakta. Men etter det så gikk det lang tid mellom hvert dyr jeg så, og når jeg først så et så var det ikke noe skytesjanse. Det er ikke det at det mangler av dyr, de andre på jaktlaget har både sett og felt bra med dyr i løpet av de første ukene av jakta. Det er enkelt og greit den gamle leksa om å være på rett sted til rett tid, og motsatt som virket å gjelde for meg nå. Og da jeg måtte ta ei uke med pause fra jakta nå nylig pga et jobboppdrag i Trondheim så var statistikken min hittil for i år mildt sagt begredelig. En hjortekalv hadde jeg da skutt, men det var en enslig kalv som gikk inne på ei innmark mitt på dagen. Moren var mest sannsynlig fraskutt fra tidligere, det er jo slikt som ikke skal gjøres, men det skjer jo allikevel desverre. Så dette hjortefallet var mer et barmhjertighetsdrap enn en stor jaktopplevelse.
Men når jeg var kommet vel hjem igjen fra trøndelagen var jeg ivrig på å snu dette, og da er det ikke annet å gjøre enn å jakte mye så skjer det til slutt.
Før jeg fikk mitt vendepunkt for sesongen så hadde jeg en bra morgentur sammen med gamlekaren og Varga hvor jeg endte opp med å sende ei enslig kolle rett i fanget på gammern etter å ha støkt den ut bare 30 meter ifra meg uten å få skytesjanse. Da den løp kunne jeg se den hele tida og tenkte at denne er på vei rett inn i løvens hule og ganske så riktig kom den rett på gamlekaren. Jeg så skuddet treffe hjorten før jeg hørte smellet, en spesiell opplevelse må jeg si.

Red Forman og Varga etter vellykket jakt.

Men så var det da endelig min tur å lykkes. På en smygjakttur alene i skogen går jeg meg på 2 elger, ungdyr av hvert kjønn. Jeg skyter oksen på 40 meters hold og den deiser rett i bakken. Kua løper et lite stykke utover ei myr men stopper så opp og skjønner ikke helt hva som skjedde virker det som. Jeg får et fint anlegg inntil et tre og når kua snur seg fint til med breidsida sender jeg den også rett i myra.
 Min første "elgdouble" er et faktum.

Godt fornøyd med ungoksen.

Da ungkua traff myra var min første elgdouble et faktum.

Høsten er heldigvis enda lang og i år som i fjor håper jeg på å få skutt min første skikkelig storbukk av hjort, kanskje er dette året det skal skje. Det er hvertfall en veldig spennende tid som er foran oss nå når brunsten kommer igang for alvor.

Årets andre tur på reinsjakt gikk til Lesja. Hele gjengen som dro hadde Sunndalskort, men det var overgangsdager og da hadde vi muligheten til å dra dit reinen var. Jeg hadde aldri vært på Lesja før og jaktet så det var med stor spenning jeg så fram til denne turen. Det ble 3 dager med spennende situasjoner hver dag. Alle sammen som var med på turen så rein alle dagene og de fleste stilte også på rein hver dag.
Det eneste minuset med turen var at det også var fryktelig mange andre jegere også i terrenget, noe som gjorde at reinen ble stadig skremt og det var ekstremt vanskelig å komme seg innpå en flokk.
Likevel må jeg si at vi hadde et greit jaktutbytte tilsammen, det ble reinsfall på både bruttern,Jørn og min fars gamle jaktkamerat Asbjørn Torsetnes som gjorde et sterkt comeback som reinsjeger i år etter noen års opphold.
Selv så var jeg nærme flere ganger på dyr og hadde såpass mange spennende situasjoner i løpet av turen at selv om jeg ikke fikk skutt noe så må jeg være fornøyd med turen. Det dreier seg nemlig ikke alltid om å få mest mulig kjøtt i sekken i dette gamet.



Slike luringer traff vi ofte på i fjellet.                                 (foto: Jørn Ødegaard)



Moskus var det mye av på Lesja, denne flokken lå 70 meter fra der jeg og Magne satt å speidet.

Asbjørn Torsetnes med kløftbukken sin.

To gamle jaktkompiser hjelper hverandre med reinen.

                                                                                                                                                 (foto: Jørn Ødegaard)
Bruttern fikk seg en rein etter en lang og slitsom dag, velfortjent med tanke på innsatsen hans må jeg si.

                                                                                                                                                  (Foto: Jørn Ødegaard)
Dette bildet forklarer alt, stort bedre enn dette kan ikke livet i høyfjellet bli. Jørn fikk sin etterlengtede rein
tilslutt.

Men alle turer er ikke like vellykket som dette, det skal de som vurderer å prøve seg på reinsjakt vite. Jeg hadde egentlig håpet at jeg skulle få til en Del 3 av reinsjakta i år da jeg, Sondre, Magne og Odd Vegard hadde en tur til Oppdal på de siste overgangsdagene i jakta, men det ble en tur med både regn,snø og tåke og vi gikk i 2 dager uten å se et eneste dyr. Slik kan det gå, reinsjakt er en ekstremt uforutsigbar jaktform hvor en er nødt å være forberedt på det meste. Heldigvis så har en noen turer av og til som er så fantastiske på alle måter at det gjør alle de turene en har måttet vendt tomhentd hjem igjen verd det.

Selv om reinsjakta nå er over så er jo den ordinære jaktsesongen bare såvidt kommet igang, og vi har flere måneder med mye spenning og fine opplevelser foran oss. Jeg vil benytte sjansen til å ønske alle mine lesere en skitt jakt og jeg håper alle får oppleve så mye jaktglede som mulig i løpet av høsten.

-Helge Dahlen

Etter et resultatløst døgn i Surna hvor regnet hadde gjort elva stor og ufiskbar, kastet jeg meg rundt å satte kursen for et siste døgn i Eira for året. Det var ledig fiske på http://bjoernes.com/ og Ola som  var også gira på en siste tur i elva møtte meg der inne.
Nå som kraftverket har stengt Mardalsfossen så er det enda mindre vann i Eira enn vanlig, og den renner helt klar som gin nedover dalen på tross av at det hadde regnet kraftig det siste døgnet. På tross av dette så er lakseoppgangen på denne tiden fortsatt veldig bra, når jeg kom innover så hadde jeg en obligatorisk stopp ved den nederste brua over elva og der så jeg to storlakser og en mellomlaks som var på vei oppover elva
Vi delte oss og fisket i Sletthølen og Melhølen utover kvelden, men ingen av oss kjente noe. Tømmerhølen som ligger nederst på valdet sparte vi til det ble mørkt for å prøve oss etter sjøørreten der. Det var spennende å fiske seg gjennom hølen i mørket med ei #6 stang, men desverre så var det ikke noe annet enn yngel som var villig til å bite over flua.

Ola fisker etter sjøørreten i Tømmerhølen.

Vi var oppe tidlig på morgenen og sto på i de timene som ofte regnes som de giftigste, men kjente ingenting. Etterhvert som det ble helt lyst dabbet også innsatsen vår av og vi brukte mer og mer tid på brødskiver og kaffe dessto høyere sola kom på himmelen. På den siste økta mi når det bare var en time igjen før fredninga satte inn(klokken 13) tenkte jeg at jeg skulle prøve noe jeg har lykkes med i andre elver på lavt og klart vann og sterk sol. Ei lita gul Allys Shrimp kombinert med lang og tynn fortom. Helt nederst på Tømmerhølen-strekningen hogg det plutselig til. Det var ingen storlaks, men den var sprek og vill og ga meg en perfekt avslutning på en relativt fin sesong. Etter en 8-10 minutters kamp på den lette #6 stanga hvor laksen flere ganger var over vannet kunne jeg føre den inn til Ola som sto klar til å taile. Tailingen gikk oppskriftsmessig og det siste forsøket mitt var dermed en suksess.

En sprek smålaks på nøyaktig 2 kg ble den siste laksen i 11-sesongen.

Nå er laksesesongen ferdig for meg i år, det har vært en opplevelsesrik sesong som jeg ikke kan klage over, selv om jeg ikke lykkes med å få på land noe storlaks så fikk jeg kjenne på styrken av de i år også og alle de andre fiskene jeg fikk ga meg noen utrolig morsomme opplevelser som jeg aldri kommer til å glemme.